Høvik,
22
Februar
2018
|
09:00
Europe/Amsterdam

Teknologi verden aldri har sett før

Japan er fortsatt ledende: hvorfor maskinvare leder an utviklingen

I løpet av det siste århundret har det kommet en rekke teknologiske nyvinninger fra Japan som har revolusjonert måten vi spiller og arbeider på. På 1970-tallet fikk vi lommekalkulatoren, i 1979 kunne vi ta med oss musikken på farten med Walkman, og i nyere tid har vi fått androider (menneskelignende roboter) som kan snakke, se og oppføre seg som personer. Disse banebrytende produktene traff tidsånden, de var inntektsbringende, og de ga folk noe de gjerne ikke selv visste de trengte. 

Et kraftsenter gjennom flere tiår

I 1990-årene og det første tiåret av 2000-tallet ble Japan rammet av økonomiske nedgangstider, med blant annet finanskrise og økende konkurranse fra Vesten og Kina. Selv om noen selskaper måtte gi tapt, har andre vist at Japans teknologibransje er blant de meste innovative og robuste i hele verden. Japan er kanskje ikke ledende innen TV-teknologi og hvitevarer lenger, men gjennom evnen til å identifisere satsningsområder og utvikle varer i produktkategorier som er i hurtig vekst – fra skrivere til robotikk – har landet gjenerobret statusen som globalt kraftsenter innen elektronisk maskinvare både for forbruks- og bedriftsmarkedet. Landets selskaper har lange tradisjoner å bygge videre på, og de fornyer og utvikler teknologi som dekker nåtidens skiftende behov. Dette gjelder for eksempel maskinvare for miniatyrrobotikk til bruk i lokal småskalaproduksjon i en tid da industriell virksomhet flyttes tilbake til Vesten, det gjelder høypresisjonssensorer som kan overvåke endringer i kroppen, og det gjelder teknologi for visuell kommunikasjon som tilfredsstiller de strengeste bedriftskravene. 

 

Fremveksten av programvare

Til tross for Japans lange tradisjon for innovasjon, har vi nå fått selskaper som Google, Facebook, Twitter, YouTube, Apple, Uber og AirBnB, og alt snakket om "mer spennende" programvare fremfor maskinvare gjør at Vesten ser ut til å dominere fullstendig. Men selv om programvare kanskje er dagens mantra og rekken av programvare som skal oppfylle alle tenkelige behov, er tilsynelatende endeløs, er maskinvare fortsatt en viktig drivkraft bak dagens samfunnsutvikling. Og maskinvare vil uten tvil forbli middelet for samspill mellom mennesker og programvare. 

 

Japansk maskinvareekspertise

Hvorfor er Japan så god på maskinvare? Jeg bruker ofte eksempelet med sushikokken som blir like motivert av smilende kunder som av pengene han får inn i løpet av kvelden. Ideen om fagmannen som utfører kunstene sine foran fornøyde kunder, er en viktig del av den unike produksjonsstilen som er kjent som monozukuri, det vil si en blanding av kunst og vitenskap i produksjonsprosessen, som er grunnlaget for bærekraftig produksjon. Nøkkelen er at synet av kunden skal inspirere fagmannen til å jobbe i retning av målet og takle eventuelle hindringer han eller hun møter på. Essensen av konseptet monozukuri kan grovt sagt oversettes med "håndverk", og ferdigheten er perfeksjonert over tid for å skape førsteklasses produkter – med så lite avfall som mulig og uten fakter og tøys – ved hjelp av en nøyaktig ingeniørkunst som er en naturlig del av japansk ledelse og produksjon. Alle produkter skapes gjennom en lang rekke forbedringer og alltid med sluttbrukeren i tankene. 

 

Forskning og utvikling

Rent geografisk er ikke Japan rikt på naturressurser, og landet har måttet satse på effektiv ressursutnyttelse og importere råmaterialer for å kunne produsere høykvalitets maskinvare for eksport. Landet har en høy befolkningstetthet – en viktig faktor i utviklingen av den kompakte og effektive infrastrukturen, inkludert teknologien – og japanske selskaper har en sterk tradisjon for å bruke penger på forskning og utvikling, med betydelige resultater.

Japan satser tungt på forskning og utvikling. Ifølge de nyeste tallene bruker Japan 3,49 % av BNP per år på forskning og utvikling, og ligger dermed på tredjeplass i verden, og 10 av 1000 i den sysselsatte delen av befolkningen jobber med forskning. I næringslivssektoren tilsvarer dette $ 132 644 millioner av en samlet sum på $ 170 589 millioner brukt på forskning og utvikling (kkp). Da er det kanskje ikke overraskende at Japan er det landet i Asia som har fått flest Nobelpriser.

Vesten har skapt et robust programvaremarked, drevet av nyskapende tenkning og økonomisk satsning på innovasjon, mens Japans fremgangsrike produsenter fortsetter å perfeksjonere og bygge videre på det de kan best: maskinvareutvikling gjennom et dypt forankret etos om nøyaktig ingeniørkunst.

Vår felles fremtid avhenger av møtet mellom disse to verdenene og en samfunnsutvikling som drar nytte av begge deler.

Satsing på innovasjon

Faktum er at uten tilgjengeligheten – og en stadig forbedring – av høypresisjons maskinvare som grensesnitt for programvaren, vil ikke denne endringen være mulig. Og like viktig for denne utviklingen er det at vi kultiverer og investerer i spesialisert ingeniørkompetanse. Ingen er bedre på dette enn Japan. Epson driver virksomhet etter dette mottoet. Selskapet har som mål å være uunnværlig for kundene og samfunnet gjennom produksjonen av høypresisjons maskinvare og ved å integrere prinsippene om monozukuri og sho - sho - sei (effektiv, kompakt og nøyaktig) teknologi i alle produkter. Jeg skal ikke benekte at selskapet en tid forlot røttene sine og var mer opptatt av konkurrentene enn kundene. Hva var poenget med å være bedre enn rivalene ved å tilby funksjoner som kundene egentlig ikke trengte? De siste årene har vi imidlertid vendt tilbake til røttene i håndverket, på nytt har vi satt kunden i fokus, og vi har som mål å bidra til en bedre verden. Selv om mange av konkurrentene våre setter ut produksjonen, har vi konsentrert oss om en vertikalt integrert forretningsmodell, som vil si at vi produserer produktene våre i egne fabrikker. Slik kan vi skape en syklus som gjør det mulig å gjenspeile kundenes behov både i utformingen og produksjonen av produktene. Siden starten for 75 år siden har Epson vært opptatt av innovasjon, og nå fokuserer vi på blekkskrivere, visuell kommunikasjon, robotikk og teknologi man kan ha på seg. Selskapet kan vise til mange eksempler på nyskapende produkter: Epson skapte verdens første kvartsarmbåndsur, verdens første håndholdte datamaskin (Epson HX-20), verdens første kompakte, lette digitale skriver og verdens første fargeblekkskriver – og etterfølgerne til denne er en milepæl i Epsons historie. Alt dreier seg om kundene og kundenes opplevelse av maskinvaren. Epson investerer $ 1,4 millioner hver eneste dag (1,2 millioner euro), som vil si 5,2 % av de årlige inntektene, på forskning og utvikling for å oppnå de høyeste maskinvarestandardene. 

 

Maskinvare er kommet for å bli

Ta smartbriller for eksempel – de banebrytende programmene som utvikles innen utvidet virkelighet, er ikke mer effektive enn smartbrillene de trenger for å fungere. Epsons Moverio-modell er utformet for flerbrukerformål. Maskinvaren omfatter en unik binokular, silikonbasert OLED-skjerm med høy pikseltetthet for utvidet virkelighet og er utviklet for å fungere på de travleste og mest krevende arbeidsplassene. Alle produktene våre bygger på original Epson-eid teknologi. Siden design og produksjon ikke blir utført av eksterne aktører, kan selskapet både garantere for produksjonskvaliteten og bygge produktene fra grunnen av – og kundenes behov er avgjørende i hvert eneste trinn av produktutviklingen. Vi jobber side om side med programvareutviklere for å lage programmer til Moverio-smartbrillene, og sluttbrukerne er alltid i fokus når vi arbeider i overgangen mellom maskinvare og programvare.  Ekspertene i Silicon Valley og japanske forskere og utviklere sier det samme: Maskinvare er kommet for å bli. Ser vi fremover, vil miljøvennlig maskinvare også være avgjørende for en bærekraftig utvikling. Bedrifter og samfunnet ellers vil nemlig trenge effektiv, kompakt og nøyaktig maskinvare for å redusere miljøpåvirkningen. Da er det kanskje ikke overraskende at disse endringene – til tross for stadig bedre programvare – ikke kan skje uten maskinvare som muliggjør et samspill mellom mennesker og programvare. Nøyaktig, effektiv og avansert maskinvare vil forbli en bærebjelke i samfunnsutviklingen og legge til rette for den digitale revolusjonen i flere tiår fremover. Den stolte Epson-tradisjonen for kundefokusert japansk håndverk lever videre i beste velgående, og selskapet skal fortsette å være ledende ved å utvikle nyskapende kjerneprodukter og levere den beste maskinvaren man kan få tak i. 

 

Sosiale medier-fil til oversettelse

Visuelt materiale til artikkel:

Sitatkort / flis for sosiale medier – foreslåtte sitater:

  • "De teknologiske fremskrittene vi ser i dag, ville ikke vært mulige uten utviklingen av innovativ maskinvare. Maskinvare er det viktigste middelet for samspill mellom mennesker og programvare.
  • "Maskinvare er middelet for samspill mellom mennesker og programvare – uten maskinvare er det ikke mulig å gjøre store teknologiske fremskritt."