Høvik,
26
Februar
2018
|
08:00
Europe/Amsterdam

Smarte klasserom vil oppmuntre livslange studenter til egenlæring

Elever og studenter må ta mer ansvar for egen utdanning, slik at de er forberedt på et dynamisk arbeidsliv basert på disruptiv teknologi

Har du lagt merke til hvor forskjellig generasjoner kan snakke? Jeg tenker ikke på tenåringer som snakker i enstavelsesord og bryr seg lite om grammatikk. Jeg snakker om fenomenet "google det". Kjent, ikke sant? Min kone og jeg kan bruke en hel lunsj på å "diskutere" året et bestemt album ble utgitt, eller plottet i en roman vi ikke har lest på lenge. Tenåringene i huset blir derimot frustrert av å høre på alle påstandene og minnene som flyr frem og tilbake. "Bare google det", svarer de i kor, mens de rister på hodet av foreldrene i 40-årene, som åpenbart ikke følger med i tiden. Noe nytt har skjedd. Mens min egen generasjon ble undervist i kanonisert kunnskap, er millenniumsgenerasjonen stolt over søkeferdighetene som gjør at de finner informasjonen de trenger, når de trenger den.

Fra "fast jobb" til "livslang læring"

Og det er en bra ting! Verden er i rask endring. Våre økonomiske modeller og jobbmarkeder forventes å gjennomgå betydelige oppbrudd og endringer. Nye teknologier som kunstig intelligens, utvidet virkelighet, 3D-skrivere, roboter og coboter (for å nevne noe) er på vei til å bli mer integrert i bedrifter og hjem. Besteforeldregenerasjonens mantra om "fast jobb" er ikke lenger gyldig. Barn som fødes i Europa i dag, må sannsynligvis bytte jobb og til og med bransje flere ganger i løpet av arbeidskarrieren. For å klare dette må de mestre metalæring. Metalæring betyr helt enkelt at man tar læringen i egne hender. Andre begreper som dekker dette, er "egenlæring" og "autodidakt".

Arbeidsstokken må mestre metalæring

I den nyeste forskningsartikkelen vår om teknologiens påvirkning på viktige sektorer i Europa spurte vi 17 fremtredende tenkere om teknologiens rolle på arbeidsplassen anno 2025. Deretter formidlet vi svarene deres til 7000 europeiske bedriftsledere og ansatte for å teste hva de tenker om, og hvor forberedt de er på, disse endringene. Ifølge Ben Hammersley, blant annet skrivende redaktør for den britiske utgaven av magasinet WIRED, vil "metalæring være en viktig kompetanse for ansatte og studenter" i fremtiden. Denne hypotesen ble støttet av 57 prosent av de europeiske bedriftslederne, som tror at metalæring blir den nye normen. I klasserommet vil metalæring bli fremmet gjennom bruk av samarbeidsteknologi, som interaktive projektorer, enheter man kan ha på seg, utvidet virkelighet og 3D-utskrift. Lærere forventes å fungere mindre som forelesere, og mer som veiledere som hjelper elever og studenter med å oppnå skreddersydde utdanningsmål. Forskningen vår viser at 72 prosent av europeere sier seg enige i at læring vil bli mer personlig tilpasset den enkelte, til og med i et felles klasserom.

Er vi klare for endringen?

Selv om en del engster seg for de potensielle utfordringene den nye teknologien byr på for tradisjonelle opplæringsmodeller, er det spesielt noen trender som oppfattes som svært positive. I 2025 regner vi med å ha en annen økonomi med andre behov, noe som gjør at blandet læring (en blanding av tilkoblede og frakoblede undervisningsverktøy) støttes av 68 prosent av den europeiske arbeidsstokken, samarbeidsbasert utdanning av 65 prosent og metalæring av 66 prosent. Samlet sett er også 55 prosent av den europeiske arbeidsstokken enige i at metalæring vil ha en positiv innvirkning på utdanningssektoren som helhet.

Vil dette si at fremtidige generasjoner blir mindre kunnskapsrike?

Det virker som jeg ikke er alene om å være skeptisk til overdreven googling. 69 prosent av de spurte frykter at det generelle kunnskapsnivået vil synke hvis teknologi blir den eneste portalen til informasjon. Men jeg har begynt å se denne endringen som en del av en langsiktig trend. Våre forfedre i tiden før trykkekunsten, hadde muntlige læringstradisjoner som vi ikke lenger mener er nødvendige eller praktiske å videreføre. Kanskje populariseringen av leksika i en tidligere generasjon førte til en flom av frustrerte "slå det opp"-kommentarer rundt om i de mange europeiske hjem. Men jeg tror ikke mange av oss vil hevde at Europas utdanningssystemer har blitt svekket av skriftspråk eller tekstbøker. Og jeg tror heller ikke vi har blitt mindre kunnskapsrike. Nye teknologier skaper nye arbeidsmåter, og nye arbeidsmåter kan føre til ny forskning, som i sin tur fører til nye oppdagelser og ideer. Jeg ser faktisk lyst på fremtiden – nettopp fordi vi gjennom utdanning og jobb tar i bruk ny teknologi som oppfordrer til livslang læring, uavhengig forskning og mer kreativitet.

Vil du vite mer?

Den fullstendige rapporten gir deg utfyllende informasjon, og du kan laste den ned her.